Dag #4 - Et reisemål som gjør meg trist
En av mine første turer utenfor Norge var til Tunisia i 2003. Jeg gjorde en ferie med noen venner etter eksamen, og så frem til syv dager med sol, sand og drikke.
Jeg fortalte et par venner om en dagstur til Tunis, og sammen var vi enige om å besøke byen. Så bar det av sted. Vi gikk med vår reiseleder og besøkte det post-koloniale hjertet av Tunis.
Jeg skulle starte med å si Tunisia er et av de mest kulturelt rike og varmeste land jeg noen gang har hatt æren av å besøke.
En av mine første turer utenfor Norge var til Tunisia i 2003. Jeg gjorde en ferie med noen venner etter eksamen, og så frem til syv dager med sol, sand og drikke.
Jeg fortalte et par venner om en dagstur til Tunis, og sammen var vi enige om å besøke byen. Så bar det av sted. Vi gikk med vår reiseleder og besøkte det post-koloniale hjertet av Tunis.
Jeg skulle starte med å si Tunisia er et av de mest kulturelt rike og varmeste land jeg noen gang har hatt æren av å besøke.
Min tur til Tunis var en oppvekker. En av mine første stopp i Tunis var en gammel kirke.
Jeg husker at jeg gikk og forelsket meg i den vakre arkitekturen og stemningen med en gang.
Men da jeg tråkket på verandaen for å få en visning av utsiden, kom jeg ansikt til ansikt med en gruppe unge kvinner - hver ca 5-8 måneder gravid, mens de tigget om penger. Jeg ble sjokkert. Det var første gang jeg hadde kommet nær en slik åpenbar fattigdom, og jeg var ikke sikker på hvordan de ville reagere.
Da jeg snakket med noen av arbeiderne tilbake på feriestedet, fant jeg raskt ut at ideelle jobber ikke omfatter leger, ingeniører og advokater (det virker slik i de fleste utviklingsland). I stedet lengter folk etter jobb i reiselivet - arbeid på feriesteder som servitører, renholdspersonale og resepsjonister.
Årsaken til dette er angivelig fordi folk som jobber i turistnæringen tjener mer penger enn de som jobber lokalt, gjør de daglige jobber. Turister bringer cash, som er delt ut som tips, og andre luksusartikler folk flest ikke har kjennskap til ...
Uansett, dette gjorde meg ganske trist. Ja, helse og utdanning er billig (om ikke gratis) over hele landet, men det er så trist at folk bare kan stige til et visst nivå, uansett hvor hardt de jobber.
En venn som snakket med en taxisjåfør ga meg en viss innsikt. Han fortalte henne at hvis han tenker på det, gjør det ham opprørt. Men realiteten er at folk flest vet ikke om liv og luksus utenfor sine grenser.
Jeg antar at jeg forstår det, men det gjør meg fortsatt trist når jeg tenker på det. Jeg glemmer aldri de kvinnene utenfor kirken, og jeg kan bare håpe at de og barna deres har det bra i dag.
Hvilket reisemål gjør deg trist?
har egentlig aldri vært der det er fattigdom i den graden. I Tallinn så så vi noen avmagrede hunder som vi gav litt mat, jeg som er veldig dyre venn syntes det var et trist syn.
SvarSlett