Hvorfor reiser jeg?

Langsiktige  reiser er kanskje ikke alltid "samfunnets" mest åpenlyste beundrete alternativ, men noen ganger er det bare noe du trenger å gjøre for deg selv.

En historie jeg leste for en tid tilbake fikk meg til å tenke. Det var om noen studenter ved et universitet i USA. Han som foreleste forklarte på en så god måte; Vitnemålet er bare ett papir slik at du kan gå ut og kjøpe en ”stor boks” i byen og fylle den opp med materialistiske ting.
Nå er jeg ikke anti-kapitalistisk eller en hippie egentlig. Men jeg tror på den tanken. Hvis det er din drøm å bosette deg i en koselig by/bygd, så dømmer jeg deg ikke, det er bare ikke ”meg”.

Jeg vil oppleve ting. Jeg vil ha en ”boks” som jeg kan ”putte” opplevelsene mine i.
Jeg tror faktisk at man kan bli rikere på opplevelse, enn av materialistiske ting.

 

Vi har alle våre sinn og våre liv. Vi får inn komfortsoner og rutiner. Selv de mest kreative menneskene påvirkes av den dag-til-dag rutinen av en jobb og en livsstil. Minst en gang en stund, jeg trenger å riste litt løs, og få ting ut av rutinen. Det har lite å gjøre med de vakre byene og landsbygda jeg vil utforske, eller de strendene jeg kan ligge på eller museene jeg får se. For meg, er behovet for å reise bundet opp i to ting: de menneskene jeg vil møte og prosessen med å reise.

Jeg er ikke noen gründer person og jeg liker å være kreativ og kontemplativ mens jeg går gjennom livet mitt. Jeg føler ikke at jeg kan være den beste versjonen av meg selv hvis jeg sitter fast i de samme vaner, ikke lærer noe og ikke vokser med det jeg gjør.

 Jeg kan se på nyhetene og lese om folk i andre deler av verden, men det er ingen ”unnskyldning” for å dra ut i verden og se det hele fra mitt ståsted. Reise gir en person nye referansepunkter, nye ideer, og viktigst, nye utfordringer.

Så neste år er mitt år. Da skal jeg reise mest mulig. Jeg skal ikke feste på noe eksotisk sted. Jeg drar ikke bort fra ansvaret på jobb. Ikke har det rablet for meg heller.
Det er bare noe jeg trenger å gjøre for meg selv.

Fordi til slutt; Den eneste personen du virkelig må svare for i livet er deg selv.

Hvorfor reiser du?